Amerikanske sanksjoner mot Russlands energigiganter har vidtrekkende konsekvenser i Kinas oljesektor, der statlige og private raffinerier møter økende press for å sikre forsyninger uten å komme i konflikt med sanksjoner.
Så mye som 20 % av Kinas råoljeimport - ca. 2 MMbpd i de første ni månedene av dette året - kommer fra Russland, som er blant landets ledende oljekilder for bearbeiding til produkter som diesel, bensin og plast.
Trump-administrasjonens svartelisting av Rosneft PJSC og Lukoil PJSC er den nyeste i en rekke tiltak avduket av USA, EU og Storbritannia rettet mot kjøpere av russisk råolje, og deres del i å fylle Moskvas kasser og finansiere krigen i Ukraina. Transaksjoner som involverer de to selskapene må avvikles innen november. 21, ifølge amerikanske myndigheter.
Risikoen for Kina og India, Russlands største kunder, er at når de driver forretninger med sanksjonerte motparter, kan firmaer selv bli utsatt for lammende sekundære sanksjoner. Disse varierer fra utelukkelse fra vestlige banksystemer og tilgang til dollar, til å bli utestengt av vestlige produsenter, handelsmenn, avsendere og forsikringsselskaper som er livsnerven i internasjonale råvaremarkeder.
Mest bekymringsfullt er rollen til vestlige firmaer som investorer og operatører i store oljeproduserende-regioner som Midtøsten og Afrika, sier handelsmenn. Kinesiske og indiske firmaer som velger å fortsette å samarbeide med sanksjonerte firmaer, vil bli marginalisert eller utestengt fra betydelige mengder prosjekter.
Hvis de velger å overholde sanksjonene, vil de bli avskåret fra sterkt subsidierte oljeforsyninger som har bidratt til å opprettholde lave energipriser for forbrukere og industri. Videre, kjøpere utenfor Kina og India sliter med innvirkningen på Lukoil, som har en interesse i Iraks Basrah-prosjekt og Caspian Pipeline Consortium i Sentral-Asia.
Torsdag svarte Kina på USAs trekk, da oljefutures steg.
Kina har konsekvent vært imot ensidige sanksjoner uten grunnlag i internasjonal lov og ikke sanksjonert av FNs sikkerhetsråd, sa utenriksdepartementets talsmann Guo Jiakun på et spørsmål om amerikanske tiltak på departementets daglige pressekonferanse.
Forrige uke skremte allerede Storbritannias innsats for å svarteliste Rosneft og Lukoil, samt Kinas Shandong Yulong Petrochemical Co. for sin russiske import, handelsmenn. Vestlige selskaper har siden blitt forsiktige med å levere til den private-raffinøren. Ytterligere amerikanske sanksjoner har nylig blitt pålagt sentrale kinesiske havner som Rizhao og Dongjiakou, som er betydelige kanaler for både russisk og iransk olje.
Kjernen til Russland-Kinas giganthandel er den langsiktige-avtalen mellom Rosneft og stats-eide China National Petroleum Corp. for kjøp av ESPO-råolje via rørledning til landfaste raffinerier i den nordlige Daqing-regionen. Disse raffineriene er veldig avhengige av russisk råstoff, sier handelsmenn, noe som gjør dem spesielt sårbare for eventuelle forstyrrelser.
Det er imidlertid ikke klart om disse rørledningsstrømmene - vil ca. 800 000 bpd - bli påvirket av sanksjonene som skyldes prosjektets-til-regjeringskarakter. CNPC svarte ikke umiddelbart på en e-post som søkte kommentarer. Telefonsamtaler til firmaet ble heller ikke returnert.
Rosneft og Lukoil rangerer også blant selgerne av ESPO fra Russlands østlige havn Kozmino til private raffinerier samlet i Shandong-provinsen og langs kysten.
De to firmaene leverte omtrent en fjerdedel av Russlands oljeeksport til Kina i fjor, sa dataanalysefirmaet Kpler.